Jeg irriteres og provoseres av mye mer enn jeg har godt av, men det jeg ble irritert over ifjor kan jeg ignorere med bravur i år og omvendt.
Likevel er det noen ting som irriterer meg hele året, hvert år, og som jeg aldri vil kunne overse uten et øyenbrynsløft og litt ukledelig munnsnurp.
Det ene er dyr med klær. Hvorfor trenger pus caps og golfjakke om jeg tør spørre? Eller trenger virkelig hundene å gifte seg? I brudekjole og smoking til alt overmål?
Men seriøst, jeg forstår at kinesiske nakenhunder trenger en eller annen form for påkledning i den norske vinteren (og sommeren slik den er idag), og jeg snakker heller ikke om dekken til hestene. Jeg snakker om buksedresser til dachsen og foldeskjørt til skogkatten. De har da pels! Kjøp deg en dukke for pokker, tenker jeg når jeg ser slike tilfeller på gata, og må snu meg og ta meg sammen for ikke å gå bort å være frekk.
De grelleste eksemplene på dyr-klær-kombo finnes selvfølgelig i Amerika. Alt finnes i Amerika. Mulighetenes land. Her har du nemlig Mulighet til å vise deg som den idioten du er, og finne mange hundre tusen i samme båt, som også kler hundene, kattene, ilderne, kaninene osv i tullete klær. Ikke til forkleinelse av amerikanere generelt, de er både hyggelige og elskverdige, men nå snakker vi om klær og dyr.
Ja, også snakker vi om missekonkurranser for barn.
Dette er en annen ting jeg aldri vil slutte å la meg provosere av (vi er over fra irritasjon til provokasjon). Fra barna er nyfødte balles de inn i en verden som etter min mening er direkte usunn. Det eneste som er viktig er å være vakker og glitrende. Voksenversjonen av denne verdenen kan nok være like så usunn, men der er det voksne aktører som etter stor sannsynlighet selv har valgt å være der.
4 år gamle jentunger og guttunger skal leke i søla, dulle med dukker, sparke fotball og bare være barn. De skal ikke gråte fordi de ikke var vakre nok til å komme til topps i en skjønnhetskonkurranse. De skal ikke ha problemer med rygg og føtter før skolealder fordi de måtte gå med høye hæler for å være pene og smekre. De skal ikke gå med dype utrigninger, korte skjørt og tung sminke. Det er ikke normalt!
Jo, det er normalt når man kler seg ut og leker med det, men disse konkurransene er ikke en lek, det er blodig alvor. Jeg får elevert intrakranialt trykk bare av å skrive om dette. De skarpeste meningene er til og med sensurert bort.
Man kan selvsagt ikke sammenligne disse to sakene, da den første er kun idiotisk, og den andre er både vulgær, sørgelig og makaber.
Jeg kunne ha sittet her hele dagen og skrevet verdens lengste blogginnlegg om irritasjoner i både hverdagsstørrelser og i monsterstørrelser, men jeg velger å la det bli med disse to. Noe må jeg ha å skrive om senere også.
Ann-Sisilie
