Tjukkebollas bekjennelser

Det er ikke lett å være tjukkas i 2011 heller. Samme hvor man snur seg blir man bombardert av både påstander om et lykkelig liv hvis man har et smalt liv, og om helsegevinster ved å kutte ut diverse næringsstoffer (les; karbohydrater). Suppekurer, pulverkurer, sitronkurer, kosttilskuddkurer, vann-og-brød-kurer, vann-og-brød-uten-det-farlige-brødet-kurer osv. Man kommer minst til å leve 3 uker lenger hvis man dropper alt av sukker og salt.

 Mange av disse kurene man kan lese om i alle landets aviser og ukeblader har garantert en ønsket effekt på noen, mens andre må slite litt mer med det vi har lært er uønskede kilo. Jada, flere av mine kilo er uønskede, men jeg har ikke tenkt å slutte å spise av den grunn. Det er det derimot mange andre som gjør. Ikke alle tåler denne konstante fokuseringen på mat, hva som er bra mat og hva som er dårlig mat, kalorikalkulatorer og jeg vet ikke hva.
 Selvfølgelig mener jeg ikke at man skal slutte å informere om hva som er sunt, for det mener jeg derimot er viktig, men er det riktig at et kosthold uten f.eks næringsstoffer som karbohydrater er det sunneste? Jeg forbeholder meg retten til å være skeptisk til dette. All denne fokuseringen på riktig/galt tror jeg gjør at mange får et unaturlig forhold til mat og bevegelse. Man SKAL spise riktig, og man SKAL trene hundre ganger i uka. Hvis ikke har du tapt, og mangler karakter. Dessuten er det på moten. Jeg blir grå i håret.
 Jeg vet at jeg skal spise sunt og variert, og jeg prøver etter beste evne. Jeg skulle ønske at jeg gadd å trene mer, men så ble det liksom ikke idag heller...
 På grunn av disse disiplinsprekkene, og på grunn av arvestoffer og andre unnskyldninger så er jeg tjukk. "Hjertet ditt kommer til å stoppe" sier de, "du kommer til å pådra deg alle mulige slags livstilssykdommer" sier de også. Ja, hjertet vil komme til å stoppe en dag, også hos meg. Livstilssykdommer har vi snart alle sammen. Jeg er ikke et dårlig menneske av den grunn!

 Jeg var hos legen i sommer, og hun ville sjekke et par småting i tillegg til de jeg ba om (pga anlegg til overvekt som hun så diplomatisk kalte det). Alt viser seg å være ok, nærmest prima vil jeg si. Siden jeg i 2011-målestokk og ifølge BMI er faretruende-nær-døden-fet tenker jeg det er mange som er overrasket. Jeg forstår jo at kroppen som organisme har det bedre hvis den får mosjon, jeg er jo ikke dum, selv om mange mener at man nettopp ER dum fordi man er tjukk. Klesprodusentene har til og med gått sammen i en egen mobbekampanje med å lage tverrstripete klær i str XXL og oppover, for å få oss til å se enda dummere ut. Well well, Oprah Winfrey tok en råsjangs og jo-joet seg opp og ned i vekt til hun satt på tronen som verdens rikeste kvinne. Kjempedumt. (hun har ikke særlig mye med denne saken å gjøre, men dog, jeg har alltid plass til digresjoner)

En annen gruppe mennesker jeg tenker litt på i disse mathysteritider er de som er naturlig tynne og spebygde, og som sliter med å legge på seg. De er ikke godkjente i samfunnet de heller. "Du må spise mer" sier folk til dem, "du ser ut som et skjelett". Jeg er ikke så sikker på at dette er bedre å høre fra ukjente mennesker enn at man har for mye flesk. Jeg aner ikke om dette er riktig, for jeg har aldri vært i nærheten av å være sped.

Jeg tør å påstå at ingen liker å bli forhåndsdømt på grunn av utseendet, likevel dømmer vi ivei nesten alle sammen. Det gjør meg litt oppgitt. Jeg synes det er trist at man må jobbe hardere for å bevise sin verd fordi man havner utenfor det som er "riktig" og pent. Noen av oss enkle sjeler blir i tillegg litt forvirret og vet ikke helt hva som ER riktig til en hver tid, og noen av oss blir fulle av faen og tenker at det får bare være, la dem holde på. Jeg øver meg på havne i den siste kategorien, for jeg ønsker virkelig å kunne gi faen. La meg trene for min egen helses skyld, la meg spise grønnsaker fordi jeg synes det er godt, og ikke fordi det står skrevet.

Dagens innlegg er skrevet i affekt, ja nesten i harnisk, og dermed er jeg sikker på at det inneholder en del svada. Jeg skylder på at næringsinnholdet i dagens middag var snevert (grovbrød med speilegg). Jeg tenker at da har jeg sikkert litt lavt blodsukker som det heter. Sulten kaller jeg det.

Ann-Sisilie