Ordsirkus, del 1

Jeg er glad i ord. Både enkeltord og ord satt i system, gjerne fremstilt i fine metaforer, ordtak og uttrykk. Det hender ganske ofte, i det rette humøret eller selskapet, at jeg morer meg med å vri ordtakene rundt til å ha en annen betydning. Kanskje enda heller at de ikke har noen betydning overhodet.

 En av mine ubestridte inspirasjonskilder i ordsmakingskunsten er min særs gode venninne Siw Elin. Det er ingen som kjenner og deler min lidenskap for bisarre ordtak som henne. Det er heller ingen i verden jeg stabler metaforer med som henne.
  Det hele startet for mange år siden da hun bedyret; "Det kommer ikke på talefot!" For dere som ikke har fantasi nok betydde dette utsagnet selvfølgelig " det kommer ikke på tale!" Hva hun ikke ville finne seg i kan jeg ikke erindre dessverre.

 Vi treffes egentlig latterlig sjelden, og dette har en negativ effekt på hjernens evne til å pynte/besudle ordtak. Jeg merker godt at etter et møte, for ikke å si etter en ferieuke med Siw Elin, så bugner ordene i hodet, og vi kan havne i en slags lattertranse over egen suverenitet i ordforståelse. Helt sant.
 I tillegg til disse vridde uttrykkene er vi veldig glade i utrydningstruede hverdagsuttrykk, og jeg tror nok vi nærmer oss en slags folkerøysling for å bevare disse. Jeg ser i alle fall ikke bort ifra at det blir en gruppe på facebook, hvis vi ikke bestemmer oss for å holde det litt mer ekslusivt, mer som en losje, for å forhindre misbruk.

Jeg kan nevne noen uttrykk, sånn for underholdningens skyld;

*Alle tiders!  Kun brukt av generasjoner før vår egen. Jeg har aldri hørt en kul kid si alle tiders...
*Prima!  Dette ordet har jeg brukt aktivt det siste halve året, og jeg har med glede observert at det så smått har blitt integrert i min omgangskrets.
*Fenomenalt! Samme som over. Gjentatt bruk avler flere brukere.
*Over en lav sko. Dette uttrykket bruker jeg faktisk, ja, over en lav sko, uten at jeg egentlig har begrep om hvordan uttrykket har oppstått, eller hva det er ment som. (Er det sånn at når man har passert "over en lav sko" kommer "over alle støvleskaft", altså over en HØY sko? Eller har dette en annen betydning?) Dette er i tillegg et uttrykk jeg tror neppe kan bli brukt i særlig grad på engelsk. Over a low shoe.
*Enestående. Når jeg hører dette ordet, tenker jeg på mormor. Om hun brukte dette ordet kan jeg ikke huske, men at jeg tenker på henne er god nok grunn til å benytte dette enestående ordet. Mormor var faktisk enestående hun også.
*Kolossalt. Dette var morfar sitt ord. Han brukte ofte kolossalt som et beskrivende ord. Jeg kan ikke beskrive morfar som kolossal av utseende og kroppstype, men vel verd å huske er han i aller høyeste grad.
*Et smart antrekk. Er ikke det positivt ladet så vet ikke jeg.

Dette er jo bare en håndfull, og de er relativt vanlige, men dere skjønner greia... Tar gjerne imot utrydningstruede ord og uttrykk, samt svulstige metaforer i kommentarfeltet i bunnen av innlegget. Har du hjerne for ordtaksvridning så kom med dem!

På tampen;

Et ordtak min mor bruker sånn halvveis flittig er "jeg skal vise dem hvor David kjøpte ølet". Jeg kan ikke si å ha registrert noen andre brukere av dette ordtaket, og jeg kan heller ikke si å ha fått svar på hvor det stammer fra. Hvor kjøpte egentlig David ølet? Hva slags øl dreier det seg om? Er det lokalet der han kjøpte det som er viktig? Jeg har hundre spørsmål angående dette ordtaket, for jeg har ikke evne til å resonnere meg frem til HVA det betyr, og HVORDAN i all verden det har oppstått.

Det kommer nok flere innlegg om ord og ordsmaking senere, men siden den mest kreative delen av hjernen har tatt helg, så blir det med dette idag. Satser på mer fres ved en annen anledning.

Ann-Sisilie

Tid for forfall

Sommeren er definitivt over, og nå begynner forfallet. Det er opp til hver enkelt hvor massivt man vil la seg forfalle, men jeg tror nok de fleste antar en litt mer sedat holdning til egen livsstil. Jeg må inrømme at jeg er temmelig sedat hele året på enkelte områder, men etter hvert som antall celsius pluss reduseres merker jeg at bl.a antall barberhøvler også reduseres. Jeg ser det som sannsynlig at dette ikke gjelder bare meg. Det er jo i og for seg ikke det viktigste, dette med barberhøvler, det var bare som et eksempel.

Jeg er et noenlunde sosialt vesen. Jeg møter mange mennesker i jobben, jeg er på kafe og kino, og ferdes gjerne der også andre ferdes. Jeg merker ikke noe særlig til barberhøvelreduksjon hos folket på disse arenene, men jeg synes å kunne observere en redusering i antall såpevask etter hvert som vinteren trenger seg på. Folk lukter rett og slett mer i vinterhalvåret. På sommeren bader vi i havet (ja, ikke jeg da, uten at jeg er i Det Forjettede Land, Syden), og vi dusjer og fresher oss opp for å være attraktive for hverandre. Vi lukter godt av sommer, solkrem og såpe. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre og gjennomføre min daglige hygiene selv om jeg må pakke inn ferskenhuden i klær etterpå, men jeg begynner å tvile på Ola Nordmann her altså. Med det samme boblejakka åpner seg slippes ut en anelse tyngre kroppslukt enn på sommeren. Jeg snakker ikke om "løpe etter bussen-varme", men et sikkert tegn på at dagens og sannsynligvis gårsdagens kattevask ble forbigått i stillhet. Det blir verre og verre utover vinteren, skjønt en økning i såpe og godlukt forekommer rundt jul.
 Nå har jeg ikke klodens beste luktesans takket være 20 standhaftige år som røyker, men jeg jobber med ei dame som har en nese enhver parfymemaker ville misunne. Hun har gitt meg tillatelse bruke henne som eksempel, og til å gi henne pseudonymet Wina Tammer. Hun er over gjennomsnittlig misfornøyd med Ola og Kari`s evne til å vaske seg. Hun kjenner at folk lukter rumpe og armhule, ja til og med navle. Jeg kan ikke si å ha utviklet den samme evnen til å lokalisere hvilket område som forpester mest. Takk og pris må jeg vel si. Hun er både intelligent og våken, og kunne nok blitt en habil lege hadde hun bare blitt født uten luktesans. Jeg synes jeg ser henne behandle betente sår og foreta GU på....ja, jeg skal ikke si mer om den saken, for du har allerede sett for deg sitasjonen. Ord er unødige for å si det slik.
Jeg har skyhøy beundring og takknemlighet for de menneker som jobber med syke (og skitne), og behandler og vasker og synes dette er helt naturlig og overhodet ikke ubehagelig. Jeg bøyer meg faktisk i støvet. Hvis folk som Wina Tammer og jeg skulle jobbet på sykehus så hadde det vært grunn til å klage over pasientbehandlingen, det mener jeg bestemt.

En annen ting jeg mener bestemt, er at selv om man vasker seg hver dag selv på vinterhalvåret, og at håret er rent og alt er tipp topp sånn kroppslig, så MÅ man vaske lua, skjerfet og ytterjakka av og til. Dette trodde jeg var vanlig, helt til jeg ble oppmerksom på at mange ALDRI har vasket disse plaggene. Jeg er rystet inn til beinet. Er ikke dette klesplagg også da? Er det bare jeg som slipper ut overflødig kroppsvarme gjennom hodebunnen og svetter i håret? La dette være en pekefinger alle dere som ikke gidder å vaske luene deres, dere får bli så fornærmet dere vil. Til dere som bare ikke har tenkt på det; jeg skal elskverdig overse forglemmelsen så lenge det fører til en forbedring.

Nå skal det sies at jeg nok antagelig har mine dager der jeg ikke lukter roser jeg også, det har vi alle, men jeg vasker meg,  jeg pusser tenner, og jeg vasker hendene og tar en pastill etter å ha røyket hvis jeg er på jobb eller håndterer barn. Selv jeg syns at sigarettrøyk lukter vondt...

Nei, dette ble et fælt blogginnlegg.
 For at du ikke skal avslutte lesningen med en fornemmelse av svettelukt kan jeg nevne at rosene jeg hadde i hagen i sommer hadde den mest vidunderlige duften jeg noen gang har kjent. Synd for deg at jeg ikke kan beskrive den bedre enn det.

Ann-Sisilie