Ordsirkus, del 1

Jeg er glad i ord. Både enkeltord og ord satt i system, gjerne fremstilt i fine metaforer, ordtak og uttrykk. Det hender ganske ofte, i det rette humøret eller selskapet, at jeg morer meg med å vri ordtakene rundt til å ha en annen betydning. Kanskje enda heller at de ikke har noen betydning overhodet.

 En av mine ubestridte inspirasjonskilder i ordsmakingskunsten er min særs gode venninne Siw Elin. Det er ingen som kjenner og deler min lidenskap for bisarre ordtak som henne. Det er heller ingen i verden jeg stabler metaforer med som henne.
  Det hele startet for mange år siden da hun bedyret; "Det kommer ikke på talefot!" For dere som ikke har fantasi nok betydde dette utsagnet selvfølgelig " det kommer ikke på tale!" Hva hun ikke ville finne seg i kan jeg ikke erindre dessverre.

 Vi treffes egentlig latterlig sjelden, og dette har en negativ effekt på hjernens evne til å pynte/besudle ordtak. Jeg merker godt at etter et møte, for ikke å si etter en ferieuke med Siw Elin, så bugner ordene i hodet, og vi kan havne i en slags lattertranse over egen suverenitet i ordforståelse. Helt sant.
 I tillegg til disse vridde uttrykkene er vi veldig glade i utrydningstruede hverdagsuttrykk, og jeg tror nok vi nærmer oss en slags folkerøysling for å bevare disse. Jeg ser i alle fall ikke bort ifra at det blir en gruppe på facebook, hvis vi ikke bestemmer oss for å holde det litt mer ekslusivt, mer som en losje, for å forhindre misbruk.

Jeg kan nevne noen uttrykk, sånn for underholdningens skyld;

*Alle tiders!  Kun brukt av generasjoner før vår egen. Jeg har aldri hørt en kul kid si alle tiders...
*Prima!  Dette ordet har jeg brukt aktivt det siste halve året, og jeg har med glede observert at det så smått har blitt integrert i min omgangskrets.
*Fenomenalt! Samme som over. Gjentatt bruk avler flere brukere.
*Over en lav sko. Dette uttrykket bruker jeg faktisk, ja, over en lav sko, uten at jeg egentlig har begrep om hvordan uttrykket har oppstått, eller hva det er ment som. (Er det sånn at når man har passert "over en lav sko" kommer "over alle støvleskaft", altså over en HØY sko? Eller har dette en annen betydning?) Dette er i tillegg et uttrykk jeg tror neppe kan bli brukt i særlig grad på engelsk. Over a low shoe.
*Enestående. Når jeg hører dette ordet, tenker jeg på mormor. Om hun brukte dette ordet kan jeg ikke huske, men at jeg tenker på henne er god nok grunn til å benytte dette enestående ordet. Mormor var faktisk enestående hun også.
*Kolossalt. Dette var morfar sitt ord. Han brukte ofte kolossalt som et beskrivende ord. Jeg kan ikke beskrive morfar som kolossal av utseende og kroppstype, men vel verd å huske er han i aller høyeste grad.
*Et smart antrekk. Er ikke det positivt ladet så vet ikke jeg.

Dette er jo bare en håndfull, og de er relativt vanlige, men dere skjønner greia... Tar gjerne imot utrydningstruede ord og uttrykk, samt svulstige metaforer i kommentarfeltet i bunnen av innlegget. Har du hjerne for ordtaksvridning så kom med dem!

På tampen;

Et ordtak min mor bruker sånn halvveis flittig er "jeg skal vise dem hvor David kjøpte ølet". Jeg kan ikke si å ha registrert noen andre brukere av dette ordtaket, og jeg kan heller ikke si å ha fått svar på hvor det stammer fra. Hvor kjøpte egentlig David ølet? Hva slags øl dreier det seg om? Er det lokalet der han kjøpte det som er viktig? Jeg har hundre spørsmål angående dette ordtaket, for jeg har ikke evne til å resonnere meg frem til HVA det betyr, og HVORDAN i all verden det har oppstått.

Det kommer nok flere innlegg om ord og ordsmaking senere, men siden den mest kreative delen av hjernen har tatt helg, så blir det med dette idag. Satser på mer fres ved en annen anledning.

Ann-Sisilie