Og tilgi meg for at looken på bloggen er så 2015. Kan hende jeg gjør noe med det en gang.
Jeg skal prøve og starte motoren igjen.
Den 18.april i 2014 skrev jeg et innlegg som het "sporskifte".
Jeg skulle flytte til Tautra for sommeren, og beskrev mine tanker om øya, atmosfæren og folka mine her.
Lite visste jeg at den sommeren viste seg og bare være en forsmak på et nytt liv som skulle komme 7 år etter.
Uendelig mye har skjedd på disse 7 årene, samtidig som ingenting er forandret. Jeg bærer fremdeles med meg de samme spøkelsene, selv om noen av dem har endret karakter underveis.
Nå er den nye våren her.
Jeg jobber på nytt i butikken på Klostergården, men denne gangen er det ikke bare en sommerjobb.
Jeg bor på den mest vidunderlige pletten på Tautra, og kan ikke tro at jeg er så vanvittig heldig. Jeg har den elskede fjæra bare noen få meter unna huset, jeg har en glitrende frukthage, jeg har fjordutsikt, frisk luft, nære venner i umiddelbar nærhet, frihet og tid.
Tiden går saktere her ute. Ikke at det er kjedelig og tregt, tiden bruker bare lengre tid på hvert sekund.
Det er lettere og puste, og jeg rekker og lytte og å kjenne etter.
Jeg kan kjenne brystet og sinnet åpne seg, hjernen min peprer meg med idèer, og jeg kjenner pågangsmotet spire igjen. Jeg kan kjenne mine egne hjerteslag, og jeg kan kjenne at jeg elsker og være her.
Det som er vondt er vondt på en annen måte. Det som er vanskelig føles lettere og håndtere.
Jeg er i ferd med og lande.
Kanskje vil jeg skrive litt mer også, få igang flyten igjen. Ikke bare betraktninger på facebook liksom. Kanskje jeg til og med skal ta et kurs. Hvem vet.
Et sekund er jo verd to sekunder. Jeg får helt sikkert tid.
Ann-Sisilie
Så spennende det skal bli å følge med🥰
SvarSlett