Ting jeg undres over.

Det er mange ting jeg bruker verdifull tid på å spekulere på. Noe er litt viktig, noe er veldig viktig, noe er interessant, men det meste er nok dessverre totalt formålsløst. Det er først og fremst disse jeg skal skissere idag.

1) SELEKTIV HUKOMMELSE

Jeg husker ikke når Napoleon ble født eller når han døde. Jeg husker at han var liten av vekst, hadde en pussig hatt, eide en mengde båter og at han satt i fangenskap på St.Helena.

Jeg husker ikke når Lenin hadde sine glansdager, men jeg husker at han tok navnet Lenin fra elva Lena i sibir.

Jeg husker ikke Det Periodiske System.

Jeg husker ikke Pytagoras læresetning.

Dette er ikke så viktig å huske tenker du kanskje, men disse er bare illustrasjoner på at mengder av kunnskap fra alle mine år i skolesystemet er borte. Sannsynsligvis for alltid.

MEN:

Jeg husker nesten alle fødselsdagene til mine klassekamerater fra grunnskolen.

Jeg husker ubetydelige episoder fra hele mitt liv, og du kan ta gift på at dersom jeg åpner et Donaldblad fra 1982 så vet jeg om jeg har lest det før eller ikke.

Som du sikkert forstår frustreres jeg over at så mye unyttig informasjon opptar dyrebar hjernekapasitet. Finnes det øvelser jeg kan gjøre for å jevne ut denne skjevheten?

2) ANONYM GRUPPE KLOKE HODER

"De". Hvem er "De"? "De" sier at det er sånn og sånn. Saken er slik og slik fordi "DE" sier det. Jeg sier det igjen; Hvem er "DE"? Er det en statlig komite? (det hadde forøvrig ikke forbauset meg). Er det de lærde? Er det de eldre? Overklassen? Det må jo være en gruppe kloke individer, siden de alltid har rett? Jeg vil gjerne vite hvem "de" er, så jeg kan ha en fruktbar dialog med dem, kanskje til og med ha en diskusjon. Alle guder og avguder vet at jeg ikke alltid er enig med "De", og har problemer med å akseptere noe som ingen konkret person har overbevist meg om.

3)LITE KONSEKVENT VILJESTYRKE

På enkelte områder har jeg nok mer viljestyrke enn min mor og min far satte pris på i barne og ungdomsår. Jeg kan være sta og påståelig og utvise all verdens lite flatterende viljebriljeringer. Jeg kan ikke se noen hensikt i å sverte meg selv mer akkurat på dette punktet, for jeg er ikke stolt av det. Ikke er jeg særlig stolt av at viljestyrken havarerer hver gang jeg skal gjøre noe "fornuftig" heller. Det mest grelle eksemplet er når jeg skal skutte å røyke. Det er som om besluttsomheten og viljestyrken fordamper i det øyeblikk jeg kjenner røyksuget komme tilbake. Som en erfaren røyker snakker vi om noen få timer før røyksuget blir en konsentrasjonsdreper. Det samme gjelder når jeg skal vaske vinduer. Det tar 15-20 minutter å gjennomføre en slik operasjon, likevel må jeg gå flere runder med viljen min før jeg gjør det. Til og med lystbetonte aktiviteter som å tegne, stelle i hagen, sy eller trene må vike for min vaklende viljestyrke.

Hvorfor? Er det bare jeg som er skrudd sammen speilvendt?

Dette er tre forskjellige ting jeg undres over, og det finnes så uendelig mange flere temaer jeg kunne tatt opp. De kommer sikkert i et senere innlegg. Kanskje. Hvis jeg husker det, eller har vilje nok til å skrive om det.