Tankeoverflod omkring rettssaken.

Jeg har ikke sett så veldig mye fra den pågående 22.juli-rettssaken. Jeg er litt ambivalent. På en måte er det en viktig rettssak, av stor historisk betydning etter det jeg mener. Jeg tror det er viktig at Folket får ta del i den, men jeg er enig i at det ikke skal sendes på tv. Jeg er helt enig i at han må få forklare seg, da jeg har stor tro på ytringsfrihet, selv om jeg nødvendigvis tar avstand fra mye av det som blir ytret. Sterk grunnleggende avstand i akkurat denne saken.

En del av meg vil fortrenge ham, men en annen del av meg er nysgjerrig på denne mannen. Hvem er han? Hvordan har han blitt sånn? Når har han blitt sånn? Hvordan har han kunnet holde sine planer og sin grunnleggende ondskap hemmelig for omverdenen? Er han emosjonell på noe som helst nivå utover sin egen eksistens? Jeg er overhodet ikke stolt av det, men det er noe med ham som fascinerer meg. Slettes ikke på noen god måte, det regner jeg med dere forstår. Jeg tror han fascinerer meg fordi han representerer den rake motsetningen av hva jeg tror på, hva jeg mener om menneskeverd, samhørighet og respekt. Jeg føler en så sterk avsmak for denne mannen at jeg selv begynte å gråte da TV2 viste ham gråte av sin egen propagandafilm.
 Jeg vil og vil ikke se ham snakke. Jeg vil se og lese fordi jeg tror det ligger i min natur å ville forstå andre mennesker og deres avgjørelser og handlinger. Jeg tror forresten dette er noe som ligger i de flestes natur, det er en del av det å være menneske. Etter det jeg har lest fra helt tilbake til 22.juli og til nå, så tror jeg jeg har forstått hvorfor han gjorde som han gjorde. Jeg forstår selvfølgelig ikke hva som får et menneske til å ta en slik beslutning og å gjennomføre handlingen. Det er jeg ekstremt glad for.

Hodet er fullt av tanker omkring denne saken og denne gåten av et menneskesinn. Er han tilregnelig eller ikke? Jeg har selvsagt en mening om dette også, men det er lett å sitte i sofaen og kretse rundt sin egen kløkt. Jeg tror rettspsykiaterne har hatt en vanskelig oppgave her, så jeg vet ikke om jeg skal si hva jeg tror. Uansett utfall så tror jeg ikke han ender opp med et vanlig fengselsopphold med 21 år (minus 6 år for god oppførsel). Dette er ikke en vanlig mann med en grov voldsepisode bak seg. Jeg tror nok det kommer til å være en mer omfattende oppfølging av denne fangen, uavhengig av hvor han blir å oppholde seg. Jeg har tillit til det norske rettsvesenet, for jeg har ikke annet valg.
 Etter å ha lest oppsummeringer og sett pressekonferanser med både forsvarere og aktorat, så ser jeg med egne øyne at ingen av dem er sjarmert av sjakalen og hans tynne røst. De lar seg ikke vippe av pinnen noen av dem. Det kjenner jeg som en trygghet. Det sirkulerer godt i hodene deres, og de er knallharde i utspørringen sin, begge parter. Det liker jeg. Plukk ham fra hverandre som den løken han er, tenker jeg da. Jeg kan ikke begripe at noe menneske kan sitte uberørt i 10 uker med dette trykket, daglige meditasjoner eller ei.

 Jeg ser at innlegget her er hakkete, det vandrer fra det ene til det andre, og jeg har vanskeligheter med å følge min egen tekst. Jeg har så mye på hjertet og i hodet om denne skrekken, og jeg har liksom ingen steder å gjøre av det.

For å ta litt til om straffeutmålingen og diverse scenarios (sånn som JEG ser dem, ikke slik de nødvendigvis er); Jeg har registrert at mange er redde for at han skal slippe ut etter kort tid dersom han blir dømt utilregnelig, og får tildelt den (tidligere i år ) nevnte diagnosen Paranoia Schizofrenia. Dette tror jeg er helt feil. Dersom han blir lagt inn for behandling vil han bli tvangsmedisinert med en cocktail av sterke medikamenter. Han vil aldri bli friskmeldt dersom diagnosen er korrekt, og han vil sitte i forvaring så lenge han lever. Han får behandling og og det kommer til syne et menneske. Vil han da forstå handlingene han gjorde i psykose? Vil han klare å ta det innover seg? Vil han klare å leve et tilnærmet normalt liv (innesperret eller fri)? Jeg har mine tvil.  Hvis diagnosen er feil, vil jeg tro at medikamentene ikke vil ha ønsket effekt, og han må til ny vurdering. Dersom han blir erklært frisk vil han ikke bli sluppet på gata med et klapp på skuldra og "lykke til".

Uansett utfall, jeg tror det skal ekstremt mye til før Anders Behring Breivik kommer ut i samfunnet igjen. Dersom han noen gang kommer ut i live tror jeg at A) han blir tatt livet av, eller B) han tar livet av seg selv. Så lenge A eller B er et alternativ tror jeg ikke han slipper ut. Når løslatelse er et tema tidligst i 2033 skal vi også huske på hvem som sitter i de stolene som skal behandle saken. Det er den generasjonen som er hardest rammet. De vil aldri glemme 22.juli 2012. Dersom han noen gang slipper fri vil han dessuten være under konstant overvåking, og en ny aksjon vil ikke være mulig for hans del.

Jeg vil presisere at dette er mine tanker, og mine meninger. Betraktningene er luftet for å få bedre plass til nye, friske tanker. Jeg vil tro at en del er uenige med meg, og det har jeg forståelse for. Dette er en sak som berører en mengde mennesker. Jeg legger ikke opp til en diskusjon om temaet, for det foreligger ingen fasit. Det er av en eller annen grunn viktig for meg at den som leser dette forstår hensikten min med å skrive det jeg gjør. Jeg er sint, jeg er redd, jeg er rasende, jeg er trist, jeg er oppgitt. I motsetning til ABB så er jeg veldig emosjonell i denne saken.

Neste innlegg skal handle om noe helt annet. Jeg må bare riste hodet litt først.

Ann-Sisilie