Den norske kulturen?

Jeg leste nettopp en artikkel som en venn postet på facebook.(jeg vil fremheve at han nok har samme syn som meg på styggedommen) Artikkelen handlet om Den norske motstandsbevegelsen. (denne her)  Det nye innen nynazisme og/eller høyreekstremisme der altså. Jeg måtte poste den selv også, med noen få ord på siden som jeg skrev i affekt. Jeg har tenkt på saken de siste timene, og jeg har kommet frem til at jeg ikke kan la det bli med en notis på facebook og et par syrlige ord. Jeg syns nemlig saken er så horribel, at jeg må prøve å vise verden at jeg sterkt tar avstand fra slike grupperinger. (jaja, nå er jeg ikke akkurat en verdenskjent blogger, men det får være. Et sted må man begynne)
 En av de hundre tingene som provoserer meg med denne gruppen, "motstandsbevegelsen" , er at de har tilkarret seg en tittel med en tung og modig historie. Jeg tenker på motstandsbevegelser rundt om i Europa under 2.verdenskrig, som kjempet med det de eide og risikerte liv og lemmer for å stanse nettopp nazister. Dette er stikk motsatt av hva den nye motstandsbevegelsen er for meg. Jo, de vil stanse muslimer og deres tro og påvirkning, men jeg syns det er en både blek og misforstått kopi av hva det jeg tror folk flest forbinder med ordet motstandsbevegelse.

Jeg har skjønt at mange er redde for muslimer. Jeg kan derimot ikke helt forstå hvorfor. Hverdagsmuslimen som vi møter i det daglige er ikke så fryktelig forskjellig fra oss som vi tror. De har en annen kultur, men jeg tror nok mange av dem gjerne vil ta til seg litt av vår kultur også, akkurat som vi forventer (men de får ikke gå i 17.mai-tog da, det får være grenser)(?!)
 I følge en artikkel jeg leste for en stund siden, av en dansk dame som hadde studert muslimer i ulike land i 9 år (tror jeg det var), og hatt flere intervjurunder med tusenvis av muslimer. Hennes påstand etter disse årene er at det, hvis man sammenligner f.eks praktiserende kristne og praktiserende muslimer, så er prosentandelen forbausende lik. Den største forskjellen er at JEG ikke kaller meg kristen, fordi jeg ikke er praktiserende, og til tross for at jeg bor i et "kristent" land. En ikke-praktiserende muslim vil likevel kalle seg muslim, selv om han ikke lever etter muslimske regler og normer. Altså; en muslim trenger ikke å være mer muslimsk en jeg er kristen. Dermed vil han/hun heller ikke overta landet vårt og gjøre kirkene om til moskeer. De vil bare ikke være en del av krigen. Eller kanskje var de til og med en del av en motstandsbevegelse i hjemlandet sitt, og har en dødsdom hengende over seg dersom de reiser hjem.

Jeg er enig i at enkelte ekstreme islamske skikker er forkastelige, og da tenker jeg spesielt på kvinnesynet og dets skamferdsel av både kropp og sinn fra jentene kommer til verden. Dette vil jeg ikke bare ha fjernet fra landet jeg bor i, men jeg vil ha det fjernet fra kloden. Men dette handler om å opplyse disse delene av verden om at INGEN kan akseptere det, uavhengig av hvilke land det forekommer i. Dette er noe helt annet en det Motstandsbevegelsen står for. Jeg tror ikke de bryr seg nevneverdig om jentene i enkelte land i Afrika blir frarøvet sin klitoris så lenge de slipper å ha Mohammed som nabo.

Jeg er redd for nynazistene. Jeg er mye mer redd for nynazister og høyreekstremister enn for muslimer. Hadde jeg hatt barn ville jeg mye heller at de skulle ha et naturlig forhold til innvandrere, og å ha muslimske venner, enn at de skulle havne sammen med "motstandsbevegelsen".

I et flygeblad Den norske motstandsbevegelsen har delt ut på Fosen står det at de kjemper mot de krefter som vil ødelegge vårt land og kultur. Når jeg leste dette fikk jeg gåsehud, for, jeg kan ikke huske at jeg noengang i mine 35 år har lært at hat er en del av norsk kultur. Jeg kan heller ikke huske å ha lært at utfrysing av innvandrere er en del av vår kulturarv. Jeg kan definitivt ikke huske å ha lært at å gå i tog med nazistiske symboler er en stolt norsk tradisjon!

Disse løse kanonene (DNMB og andre nynazistiske organisasjoner) har også ofte en hang til å fremelske vikingene. Intet ondt om vikinger, jeg har alltid vært fascinert av denne epoken av Skandinavia. Vikingene ER en del av vår kulturarv, men jeg har aldri fått forståelsen av at vikingene var spesielt lite tolerante overfor resten av verden? De reiste jo rundt og handlet i alle verdenshjørner og lærte nye kulturer og kjenne. Jeg forstår simpelthen ikke koblingene mellom nynazistiske/nasjonalistiske grupper og vikingene? Jeg vil snarere kalle dette et misbruk av historien.

Jeg prater meg vekk. Dette er et tema som får harmen til å dirre i meg, og fingrene hamrer skinnløse over tastaturet. Jeg må nok gi meg før jeg får for høyt blodtrykk.

Det mest idiotiske kommer her; "vi må ta vare på vår kultur, og ingen andre får leke i våres hage. Vi kan derimot reise til syden og presse vår ENESTÅENDE kulturarv nedover ørene på spanjolene, og gjøre store deler av Spania til norske KOLONIER"!!! Men det er jo på ferie, så det teller ikke. Og hva med alle misjonærene? De er sikkert fredelige nok, men prinsippet, folkens. Er dere med på hva jeg mener her? Snakk om å glemme å sope for sin egen dør.

Nå må jeg faen meg ha meg en røyk.

Ann-Sisilie
-stolt nordkvinne, med håp om en bedre verden for alle på kloden! Unntatt nynazister.