Irritasjonsmomenter, (del 3)

På tide å få ut litt mer frustrasjon. Du er kanskje en av dem som mener jeg har for mye aggresjon i meg  (og dere kan forsåvidt ha rett i det), og synes at jeg vrenger ut av meg for mye eder og galle. Jeg oppfordrer deg da til å lese en annen blogg, gjerne en rosa en, og tenk i ditt stille sinn at det er bedre å skrive det ut enn å ty til vold. Det mener nå i alle fall jeg, så her kommer det;

BUSSPASSASJERER
Jeg tar ofte buss, og det er egentlig et irritasjonsmoment i seg selv, siden jeg bor så nært sentrum at jeg burde ta i bruk apostlenes hester isteden. Uansett, jeg tar nå ofte buss da, og det er det mange som gjør. Veldig mange. Med store sekker og vesker. Ofte er det fullt, og det kan by på problemer når man skal forbi og ut. En særs enkel ting som kunne gjøre problemet mindre er å SETTE SEG I ET LEDIG SETE! Jada, jeg vet at veldig mange vil vise seg frem i sin spreke positur og stå, siden det vil være et nederlag å ville sitte. Tenk om man kunne tenke som så at A) av trafikksikkerhetsmessige grunner ville det vært en fordel om flest mulig satt i et sete i en eventuell kollisjon. B) Det ville vært plass til flere på bussen hvis folk ikke okkuperte ståplassen FORAN setet, og heller satte seg. Et menneske på en ståplass foran et tomt sete tar i praksis opp TO plasser. Hvis man står av hensyn til eldre/gravide/barn, så kan man heller sette seg, for så å reise seg og overlate plassen til en annen dersom behovet skulle melde seg. C) Dersom man sitter langt bak i bussen (eller hvor som helst egentlig) og skal av før alle andre, er det tilnærmet umulig å komme forbi alle menneskene og sekkene før bussen kjører igjen. Så må man rope da. "HEY, bussmann, jeg vil gjerne av her!"
 En annen ting med noen busspassasjerer er at de har skylapper og registrerer ikke folk rundt seg. En albue dunkende i hodet under en busstur, om turen er aldri så kort, er sterkt irriterende. Det samme er de tidligere nevnte sekkene. "DU BLIR STØRRE HVIS DU HAR EN TURSEKK PÅ RYGGEN" har jeg lyst til brøle, men de ville ikke ha forstått hva jeg mente, for de står alltid, og vil aldri få en tursekk i trynet så lenge de står.
 Når bussturen endelig er over og jeg skal av, synes det som om det alltid er en eller annen idiot som stopper like utenfor utgangen. "jeg er av bussen, hvor skal veien gå idag mon tro" ser det ut som de tenker, og gjør ingen mine til å flytte seg, slik at andre kan få komme av bussen.

FLYPASSASJERER
Når jeg skal ut å fly vil jeg helst sitte ved vinduet. Dette av flere årsaker. Det er for eksempel mye mer spennende og drømmende å se ut vinduet enn å se rett inn i en seterygg toppet med et flassende hode, eller å få serveringstralla dunkende i albuen med jevne mellomrom. Dette gjelder under flyturen selvsagt. En av hovedgrunnene til setevalget mitt har sammenheng med landingen, og det at man skal av. Scenario; "dunk" flyet lander. (På charterfly blir landingen gjerne etterfulgt av applaus. Jeg kan ikke begripe hvorfor, jeg får aldri applaus når jeg har vært flink og gjort jobben min tilfredsstillende. Dette med applausen er et helt annet irritasjonsmoment, og skal ikke med her, det var bare en liten detour.) Når flyet har taxet seg nesten frem til gaten begynner moroa. "please be seated and keep your safetybelts on until the sign is switched off" sier damen i høyttaleranlegget. På hver eneste flyvning sier hun det.
Likevel: "klikk""klikk""klikk""klikk""klikk" (setebelter som løses ut)
deretter "pling""pling""dingdong"(mobiltelefoner slås på, de har jo vært av i hundre år, minst, man kan ha fått en sms fra naboen, eller jobben, eller noen andre veldig viktige personer). Det er ett eller annet med flylandinger som skaper et eller annet stress hos de fleste av mine medpassasjerer, om det er et konkurranseinstinkt som slår inn eller akutt klaustrofobi er ikke godt å si, men ALLE sammen vil være førstemann ut av flyet. De reiser seg og står lutrygget under bagasjehyllene og vil presse seg frem i midtgangen, men der står jo Ola og Kari og tar på seg jakka, gestikulerer eller river i kofferter i bagasjehylla. Alt dette 5 minutter før flypersonalet i det hele tatt har åpnet utgangsdøra. Hvis man sitter nærmest midgangen får man opp til flere ting i ansiktet. F.eks en rumpe, en mage eller et genitalieområde, i tillegg til bagasje i hodet. Jeg sitter som regel innerst og slumrer meg gjennom denne farsen, eller kikker nysgjerrig rundt meg for å se om det ikke snart oppstår en konflikt. Jeg har ikke opplevd store konfikter, men utålmodige kofferter som deiser ned i utålmodige hoder skaper ofte et litt ampert stemningsleie, og flere hevede øyenbryn. Jeg godter meg der jeg sitter. Flyet går faktisk ikke videre før alle er av folkens, ta det med ro! Omsider kommer man seg av flyet, og det er på tide å hente bagasjen. Bagasjebåndet har enda ikke spor av en eneste koffert, men folk står pakket som sild i tønne rundt hele båndet. Slik står de, og når koffertene endelig kommer er det umulig å komme til for å hente kofferten sin. Jeg har sett min egen være med runde på runde før jeg har kommet helt frem til båndet, og da blir jeg jaggu møtt med sure blikk fordi jeg fikk kofferten min FØR de som sto der først.

Folk altså. Jeg begynner å tro at jeg skulle ha bodd på en øde øy, så jeg hadde sluppet alle molboene rundt meg.

Bare så jeg har sagt det, så vet jeg at jeg også irriterer folk. Jeg håper de har en egen blogg der de kan skrive ut sin frustrasjon. Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre, jeg får fnatt av meg selv også. Oftere enn dere tror sikkert. Jeg har bare litt kort lunte i forhold til slike IDIOTISKE saueflokker. Ikke et vondt ord om sauer heller forresten, ikke en eneste sau har irritert meg så vidt jeg kan minnes.

Vel. Dette var dagens utblåsning. Jeg vedder alle mine høyresko på at det er flere som kjenner seg igjen i disse irritasjonsmomentene, det kan umulig være bare meg!

Ann-Sisilie